Påballen

Før Premier league sesongen 2024/25 siste runde skull spilles lå Manchester United på en fortvilende 16 plass med bare 39 poeng. Hva skal man si om forrige sesong utenom at den var forferdelig! Med Amorim bak rattet kan man jo si at Manchester United spilte en helt annerledes fotball, men om den fungerte bra nok, får vi nok aldri svar på. Seieren i sesongens siste seriekamp gjorde at de havnet på 14. plass uten at det ble jubel av den grunn.

Halvspilt 25/26-sesong og ting er egentlig ganske ok. De røde djevlene har fått sving på sakene, og takket være gode signeringer og fortsatt tro på egne ferdigheter, kan Amorim og Manchester United kjempe seg til en europacup plass og Champions League er også innen rekkevidde. Det vil være en ganske så god sesong, sett forrige sesong i speilet.

Amorim skal ikke være med videre. Var det middelmådige resultater, eller var det Amorims ønske om å stå på sine prinsipper som gjorde at begeret rant over? Mye kan tyde på det siste, for Amorim fikk fortsette selv etter en begredelig 24/25-sesong. Han fikk fortsette selv etter ydmykelsen i Liga-cupen der de røyk ut mot league two laget Grimsby Town. Han fikk fornyet tillit, og det var så sent som i november at styret ville gi han tid til å bygge et lag for fremtiden. Han var trygg, og ville få den tiden det måtte ta, i mektige Ratcliffs øyne var det rundt tre år. Langsiktighet er viktig i fotball. Løfter er ikke verdt noe som helst.

Etter Amorims fall kan det være verdt og gruble litt over hvorfor Manchester United gikk etter en slik type manager. Uten tvil hadde han lyktes i Portugal og Sporting, der han vant tittler med morsom og interessant fotball. Det var flere klubber som hadde han på blokka, også noen av de større. Ryktene om en Liverpool-avtale var ofte på trykk i media. Om disse ryktene var reelle eller klikkartikler, står fortsatt ubesvart, men Manchester United ble adressen de neste månedene for Amorim. Og overta etter en håpløs periode med Ten Hag kunne egentlig bare bli en opptur for portugiseren. Slik skulle det ikke bli.

I mange tilfeller må ting bli verre før de kan bli bedre. Amorim tok over et lag som ikke var bygd for hans spillestil, og systemet 3-4-3. Likevel ble det noen ok resultater og noe som det burde være mulig å bygge videre på. Amorim fikk et sommervindu der han satset på angrepsrekka. Mbuemo, Sesko og Cunha ble kjøpt inn for store summer, og særlig førstnevnte slo ganske så godt til. Alle disse tre er uansett talenter som har kommet i en alder der de må satses på for å bli bedre. Amorim var nok likevel litt for naiv, ettersom han ikke fikk en midtbanespiller som han så sårt trengte i sitt noe spennende system.

Amorims system var et system som ikke passet alle spillerne, og hvis dette systemet skulle bli en suksess måtte Amorim fått mye penger i de kommende overgangsvinduene. Med Manchester Uniteds tålmodighet, eller mangel på sådan, ville det si at både vintervinduet nå i 2026 og sommervinduet i VM-året, kom til og bli en kostbar affære for de røde djevlene. Dette var nok en av grunnene til at Amorim fikk sparken. Manchester United sin ledelse mistet troen på prosjektet, og hadde ikke pengene som skulle til for å få et slikt system til å fungere.

Det blir spennende å se veien videre. Foreløpig er det 10 managere som har fått prøvd seg etter at Fergueson ga seg. Disse har stort sett opplevd lite tålmodighet med styre i klubben, og framover tror jeg at klubben må ha mer tålmodighet med manageren de går for. Skulle denne manageren oppleve noen tilbakeslag, slik Ole Gunnar Solskjær fikk, så må de likevel få tid. Man vet ikke hvor Manchester United hadde vært om David Moyes hadde fått bedre tid på å bygge sitt lag i en tid der Manchester United fortsatt var et av de aller største lagene i europeisk fotball. Eller hva kunne skjedd med laget til Solskjær, om han hadde fått noen sesonger til? En 2. og 3. plass i ligaen er resultater man bare kan drømme om nå.

Hvem som blir neste manager på drømmenes teater, blir spennende å se. Kan Manchester United få den beste som er ledig, og hvem er da han? De høye herrer på Old Trafford har uansett bestemt seg for å vente til sommerens VM er over. Dette høres ut som et fornuftig og klokt valg. I mens så blir det en gammel kjenning som får ansvaret for å redde en Europa-plass kommende år. Champions-League er vel for mye å håpe på. Uansett ønsker vi Michael Carrick lykke til i en av fotballens mest utsatte jobber.