Hva skjer med Italia?

Vi er ferdig med VM 2026 og fått våre nye favoritter, sett noen stjerner falme og nye komme. Mange av oss håpet en underdog skulle overraske, men vi fikk se semifinaler med etablerte og store nasjoner. Til slutt vant Spania fortjent, selv om de i noen kamper spilte kjedelig fotball. Rodri, Oyarzabal, Yamal og Laporte kunne heve trofeet, og Cap Verde kunne skryte av at de tok 1 poeng mot verdensmesteren. I all glede og feiring savnet vi et lag. Italia.

Tekst: Vegar Bjørge

Det skulle bli det 3. verdensmesterskapet i fotball for menn på rad uten den store fotballnasjonen Italia. De har vunnet mesterskapet 4 ganger, sist i 2006. Hva har skjedd siden? I 2010 ble de slått ut i gruppespillet i VM, noe også Frankrike fikk oppleve. De to finalistene fra VM 2006 ble altså ikke med til utslagsrundene i 2010. I VM 2014 havner Italia i gruppe med Costa Rica, Uruguay og England. Costa Rica vinner gruppa foran Uruguay. Italia og England ryker ut før moroa starter.

Alt etter VM-tittelen i 2006 er begredelig lesning, i hvert fall om man ser i VM-sammenheng. I EM 2008 går Italia til kvartfinale. I 2012 spiller de finale mot Spania, men taper 4-0. Spania blir europamester for 2. gang på rad. EM sluttspillet i 2016 varer helt til kvartfinale for Italia sin del. Der blir det tap mot Tyskland. EM 2020 blir spilt sommeren 2021 på grunn av coronapandemien. Italia møter England i finalen og vinner 3-2 etter straffesparkkonkurranse. Det blir en fin trøst etter et VM i 2018 som gikk uten støvellandet. I EM 2024 taper Italia mot Sveits 2-0 i åttedelsfinalen og det oppsummerer elendigheten for en tidligere stolt europeisk fotballstorhet.

Hvorfor har det blitt slik og hva har skjedd med italiensk fotball?

Hyppige trenerskifter er aldri klokt, hverken på klubblag eller landslag. Italia har hatt et stort forbruk nettopp av landslagssjefer de siste årene. Etter en periode helt fra tidlig 70-tallet der trenerne fikk tid, har tilfellet blitt noe helt annet nå i de to siste tiårene. Her er en oversikt over de 5 siste trenerne for Italia:

Gennaro Gattuso (overtok i juni 2025)
Luciano Spalletti (fra 2023 til 2025)
Roberto Mancini (første periode fra 2018 til 2023)
Gian Piero Ventura (fra 2016 til 2017)
Antonio Conte (fra 2014 til 2016)

Så kan det diskuteres om resultater framtvinger trenerbytter, eller om dårlige resultater over tid er en konsekvens av hyppige trenerbytter. Hvis kravet er sluttspillplass i mesterskap, noe som ville være naturlig for Italia, så kan trenerskifter forsvares, men det er ikke sikkert at det er det beste. Frankrike er et godt eksempel, der en landslagssjef over tid har fått lov til å sitte uansett hvordan resultatene har vært. Norge og Ståle Solbakken er et annet særdeles godt eksempel.

En annen faktor er spillermatriell. De mindre landene, slik som for eksempel Norge, er avhengig av gode årganger av fotballspillere, mens hos de større nasjonene bør man forvente at de har slike årganger til en hver tid. Nå er det ingen stopperkjemper som Chiellini, Bonnucci og Cannavaro. Det finnes ingen Totti, Del piero Gattuso eller Pirlo og ingen stjernespiss lik Zola, Baggio eller Vialli. I dag er deres store stjerne Donnarumma, og han er atpå til keeper. Nå er Italia kjent for å ha gode keepere, men da har de stått bak et fryktinngytende stjernegalleri av noen fotballspillere. Slik er det ikke i dag.

Det kan også hende at de italienske klubblagene har blitt noe akterutseilt. På 90-tallet og tidlig 2000-tallet var både Milan, Inter, Roma og Juventus ofte i de store finalene i europacupene. I dag handler Champions League om engelske, franske, tyske og spanske lag, med et sjeldent unntak av italienske. Italia var med på å sette standard for europeisk klubbfotball for et par tiår siden, nå er standarden flytta nordover.

Det kan være en stor fordel å ha et lag uten stjerner, hvis laget jobber i fellesskap. Det er en del gode fotballspillere i Italia, og med en god landslagssjef, som de får i Roberto Mancini, kan dette fungere godt fram mot kvalifiseringen til EM 2028. Håpet er at han får sitte lenge og får tid til å bygge Italia opp igjen som en stor fotballnasjon. Alternativet er utålmodighet og fortsatt kaos.